Igenom ödemarker skall den banan gå,
över berg och dalar, över bäck och å.
Mycket arbete her bliver, skall dem banan färdig få,
för malm skall börja köras nittenhundratvå.

Banans andra ände det är Luleå,
sedan skall den över höga fjället gå.
Intill gruvan Luossavara skall den banan stryka fram
över norska gränsen till Ofotens hamn.

Mellan höga fjällen vid Ofotens fjord
skall en by anlägges uppi höga nord,
der en järnväg ifrån Sverige kommer till att tåga fram,
och det kände stället är Vicktoriahamn.

Historien fra "Nyere tid"

I perioden 1975 - 1980 var det Ankenes Musikkorps som stillte musikanter til Rallarmusikken.
Aktiviteten for Rallarmusikken i denne perioden var stort sett å spille på åpningen og avslutningen,
under opptog, bekransninger og noen kveldsrunder på restauranter.
Under vinterfestuka 1981 ble det vedtatt at man skulle ha en fast musikk som kunne ta
spilleoppdrag utover Vinterfestuka. Samtidig bestemte man å ta det gamle navnet
ROMBAKSMUSIKKEN tilbake, for å markere overgangen fra Rallarmusikken med sin begrensede
engasjementtid, til en helårsmusikk som er en del av profileringen av Narvik som Rallarbyen i Nord.

I VU 81 hadde Rombaksmusikken besøk av Strindens Promenadeorchester fra Trondheim.
Dette var en del av prosjektet "Handelens Dager". Som minne fra dette besket fikk vi overlevert verdens
største medalje med sikkerhetsnål. Vår gave til dem var en stubb av Ofotbanen, akkurat så tung at det
måtte to personer til for å bære den. Skinnebiten er nå plassert på deres hybel i Studentersamfundet.
Høsten 1981 var vi på gjenvisitt under UKA-81 i Trondheim.
Vår gave til dem ved dette besøket var medlemsskap i Rallarklubben.

 

I VU 82 kom Strindens Promenadeorchester tilbake. Besøkene fra Trondheim var en stor inspirasjon
til å få dannet ROMBAKSMUSIKKEN på helårsbasis.

I VU 83 fikk vi besøk av Åsblæsten fra Landbrukshøgskolen på Ås. Fra dem fikk vi overlevert en eske
med 20 små levende kyllinger og en ferdigvokst spraglet burhøne som raskt fikk navnet "Agda".
Stor stas var det i bystyresalen da Agda var med på avslutningsselskapet for Vinterfestuka!
Dessverre var det bare to av kyllingene som vokste opp, men de ble til gjengjeld svært så store.

I 1981 fikk vi laget et postkort med Rallarmusikken. På bildet er Else Breines Vik, Gunnar Lindseth, Kari Gaarder,
Tor, Ketil Lyngedal, Bente Mårtensson, foran Svein Olav Andersen og Øystein Vøyle

Tilholdstedet var i kjelleren hos Elisabeth og Steingrim. Sittepinnen til hønene er et av klenodiene som
henger på Rombaksmusikkens hybel. Høna Agda flyttet inn hos Eirin og Svein som ga dem egg til
frokost hver morgen. Som lekekamerat hadde Agda hunden Zita. Sommeren -83 ble hønene gitt i gave
til en gårdbruker i Håkvik. Forøvrig samme sted som vår spraglede burhøne havnet. Etter en del års
opphold kom Strindens Promenadeorchester på nytt besøk under VU-90.
Denne gangen mottok vi en kassett med gamle "Strintelåter" i gave fra dem.

Musikken deltok i 1984 på åpningen av mellomriksveien til Sverige. Veien fikk betegnelsen Nordkalottveien
eller ”Kong Olavs vei” som vi liker best sjøl. På veikartet har den fått benevnelsen Europavei 10,
og går ifra Å i Lofoten til Luleå.

I februar 1989, ble vi invitert av Rolf Urke til å besøke Narvik klubben i Oslo. Turen gikk med fly til Oslo,
og besøket i Narvik klubben ble avholdt på lørdag kveld. Søndag entret vi ”King of Scandinavia”
og satte kursen for Danmark og København. Vel fremme i København tok den lystige gjengen
(les: Rombaksmusikken fra Narvik i Norge) inn på SAS Royal Hotell. Som kjent for de fleste så er ikke denne
”gjengen” helt lydløs når vi er på tur, så det var nok på grensen til at vi måtte prøve flere hotell (utvist),
men vi sto han av denne gangen også.

 

Like før VU i 1989, flyttet vi til nytt øvingslokale, eller som vi si sjøl ”Hybeln til Rombaksmusikken”.
Det nye lokalet var i 3.etasje på trafobygget til NSB, som ligger i stasjonsveien like bortenfor jernbanestasjonen.

I 1991 etablerte musikkens sin egen pensjonistforening - en mere organisert samling av medlemmer i
Rombaksmusikken som ikke lenger ønsket å spille så aktivt. Første året brukte vi benevnelsen "Veteraner" for medlemmene,
men det ble litt feil siden flere av de aktive medlemmene har lenger fartstid en mange av pensjonistene.
Valget ble derfor "Rombaksmusikkens Pensjonister". Målet for pensjonistene var å møtes minimum en gang i året
(siste helg i VU) for å friske opp gamle spillekunster. For at dette skulle bli så realistisk som mulig ble spilleoppdragene
på fredag/lørdag fordelt mellom den aktive musikken og pensjonistene.

November 1993 opprettet vi nye kontakter - vi deltok under "Rallarfesten" i Kiruna. Et samarbeid som vi ser
frem til å utvikle videre. Dette året ble det holdt et lite seminar om rallarviser v/Agge Theander, Bjørn Arahb,
Pierre Strøm og Ragnar Olsen (Rallarlaget). I tillegg deltok visegruppa "Tullamore Dew".

November 1994 gjentok vi besøket til Rallarfesten i Kiruna.

Vi deltok i 1997 på åpningen av Narvik nye ”smelteverksbedrift” NAKO på Fagernes. Dette var en bedrift som
samarbeidet med Russland, og virket som et svært spennende prosjekt. For de som leser nyheter, så gikk jo ikke
dette helt som planlakt i ettertid.

Sommeren 1998 reiste vi til Harstad og spredte musikalsk glede under Festspillene i Nord Norge.
Med fint vær og mye folk ble dette et arrangement hvor vi følte oss hjemme,
og Harstadværingene virket svært godt fornøyd med vår tilstedeværelse.

Norgesmesterskapet i alpint ble arrangert i Narvik i 1999, og hva er et Norgesmesterskap i Narvik
uten verden eneste Rombaksmusikk.

I 2000 reiste vi på nytt til Harstad, og denne gangen til Harstad travpark. De arrangerte noe som het ”Narvikdagan”,
og da er vi selvfølgelig på plass. Vi prøvde selvfølgelig å spille på hester, men konklusjon ble tilslutt at
vi var nok flinkere til å spille på instrumenter.

Narvik by fikk på denne tiden et nytt stort kjøpesenter, og nummer to var under oppføring, så det var kanskje lurt å
gjøre dette kjent utenfor byen. Næringslivet i Narvik med hjelp av Rombaksmusikken og Rallarklubben leide minibuss,
og startet en ”Rassia” i retning Sverige. Første stopp var Kiruna, og vi spilte opp mens det ble mulighet til å få en
smakebit av spekemat, og selvfølgelig masse reklamematriell. Turen gikk videre til Gallivare og Luleå, og vi er helt sikker
på at vi fikk satt Narvik på kartet. Dette var en tur hvor vi i musikken følte at det var 100% respons,
og vi gjør det gjerne en gang til.

Narvik 100 år

2002 var Narviks hundreårsjubileum, og vi meldte oss selvfølgelig på lag. Vi var tilstede på den offisielle åpningen.
Denne gangen med ”trulte”, som er en lirekasse. Litt senere på året var vi med på utflukt til
fylkeshovedstaden Bodø. Dette var et samarbeid mellom ”Narvik 100 år”, Rallarklubben og Rombaksmusikken.
Målet var og markedsføre Narviks 100-årsjubileum. Noe vi mener ble gjort på en meget vellykket måte.

Hybelbytte

Like før VU i 2002, var det på nytt tid for å bytte ”Hybel”, og vi pakket derfor alt vi har av bilder og minner fra vår aktivitet
(ikke reint lite). Adresse denne gang ble Lokstall 1. På denne adresse er det meningen også meningen å innkvartere
Rallarklubben og Narvik Automobilselskap.

Vinterfestuka i 2002 ble selvfølgelig noe ”tøffere” for oss enn ei vanlig uka, og det skulle bare mangle når byen vår
har stort jubileum. Nevner spessielt at vi på torsdag reiste til Harstad/Narvik lufthavn på Evenes og tok i mot en delegasjon
fra Landsorganisasjonen i Norge med Gerd Liv Valla i spissen. Hun ble for øvrig også ”døpt” under et arrangement som
ble avhold på Grand på kvelden. Vi fikk se at lederen av Landsorganisasjonen tok seg ”vann over hodet”.

I 2003 Ble Rombaksmusikken med Jernbanemusikken til Polen til Narvik kommune sin vennskapsby.
Der ble det en del spillinger og vi hadde en fin tur. Eget reisebrev kan du lese her

 

Samarbeidspartnere