Igenom ödemarker skall den banan gå,
över berg och dalar, över bäck och å.
Mycket arbete her bliver, skall dem banan färdig få,
för malm skall börja köras nittenhundratvå.

Banans andra ände det är Luleå,
sedan skall den över höga fjället gå.
Intill gruvan Luossavara skall den banan stryka fram
över norska gränsen till Ofotens hamn.

Mellan höga fjällen vid Ofotens fjord
skall en by anlägges uppi höga nord,
der en järnväg ifrån Sverige kommer till att tåga fram,
och det kände stället är Vicktoriahamn.

Rombaksmusikken - byens trauste musikanter

 Bildet viser Rombaksmusikken fra åpningen av VU-2002

 Foran fra venstre:
 Svein-Olav Andersen Oddvar Knutson Ole Svenning,
 Ketil Lyngedahl, Gunnar Lindseth, Julia Iversen
 og Margaret Normark

 Bak: Trond Hansen Per Christian Dalmo

 

 

 

 

Historien til Rombaksmusikken

 RALLARMUSIKKEN anno 1959.

 Foran fra venstre:

 Åge Per Beck, Leif Hansen, Per Eriksen,
 Alfred "Putte" Andresen, Nils Jørgen Nilsen,
 Åge Utheim.

 Bak: Arne Leming, Kolbjørn Sværd,
 Leon H. Hansen, Kjell Gunnar Sollie, Odd Nilsen,
 Arvid Jensen, Ole Jervan.
 (Foto utlånt fra Narvik kommunes fotosamling)

 

 

 

 

Anført av nogle musikanter den 16.august 1887 marsjerte en stor gruppe rallare langs Ofotbanen
ned til Victoriahamn i protest mot lønnsforholdene på banen.

Slik står det skrevet i Narviks Historie 1. bind av Ytreberg, og etter vår mening var disse
musikantene den første Rombaksmusikken.
I ettertid har disse muntre musikantene underholdt Narviks befolkning hver eneste Vinterfestuke.

Dagens Rombaksmusikk ble ikke formelt stiftet før siste halvpart av 50-tallet da forgjengeren til Vinterfestuka,
Fransk Festival, ble et arrangert i 1956. Det diskuteres om opprinnelsen til navnet.
Noen mener det har geografisk opprinnelse fra Rombaksbotn. Her hadde rallarene en liten by/forsyningsbase
under byggingen av Ofotbanen. Når rallarene hadde fri trakk de ned til Rombaksbotn og slo seg løs.
Det var egentlig spritforbud, men tross i dette florerte det med drikke. Gledespiker og handelsmenn fant
også et stort marked i Rallarene slik at Rombaksbotn etterhvert fikk et noks broket rykte. 

Første del av historien av Arne Qvam

Ved Ofotbanens 50-års markering i 1952 var det et utendørsarrangement med et orkester som
var oppdresset som fra "fiffen i byen", og musikerne kom naturlig nok fra Jernbanemusikken og
representerte Viktoriehavn.

Narvik Tekniker Samfunn anno 1956 satte igang  da teknikertoget skulle ut i gatene for første gang under
Fransk- Norsk  Festival. Vi var en ganske aktiv gruppe studenter som deltok i alt som skapte humør og
galskap i byen, og vi kom fra hele landet. Jeg  hadde ansvaret for å male plakater og organisere musikk til
opptoget. Min tanke var å ta utgangspunkt i Rombaksbotten og rallaren, en kontrast , men en viktig påminnelse
historisk sett. Jeg malte et banner for musikken hvor en g-nøkkel og ei flaske rom, med ei hakke og ei slegge
ble symbolikken. Rom-bak-musikken, ei flaske rom bak g-nøkkelen, samtidig som slegga og hakka var
verktøyet til rallaren.

"Uniformer" fikk jeg tak i fra entusiastiske naboer på Framnes, Dagny Øiesvold og Tulla Bech.
De hadde en far som hadde gammel, velbrukt lomp på et lager. Dermed var Rombaksmusikken født.
Musikerne kom naturligvis fra en glad gjeng  i Bolagsmusikken hvor jeg spilte trompet.

Den første kapellmester og dirigent var vår alles kjære Putte Andresen, en musikerlegende i Narvik,
som under "debutkonserten" på torget fremførte "Bagatell" av Paganini med sin medbragte fiolin uten strenger,
og med bue uten bust, til stormende applaus fra et begeistret publikum.
Konserten ble avsluttet med uendelig mange vers av den berømte Rombaksvisa.
Tamburmajor Jan Fyhn Johansen fra Tromsø, populært kalt Janko, representerte samfunnstoppene,og var
for anledningen iført sjakett og flosshatt. Han brukte en ladekjepp med ei flaske rom i enden som tamburstav.

En mere morsom variant på hvordan Rombaksmusikken fikk navnet er denne;
På 50-tallet hadde musikken en dirigent som hette Alfred "Putte" Andersen. Han gikk alltid foran musikken
med en taktstokk og på enden av denne hadde han påmontert en 1/2-flaske ROM. Han gikk foran og musikken
kom bak - derfor ROM-BAK(s)-MUSIKKEN.
50-tallets Rombaksmusikk hadde stort sett medlemmer rekruttert fra Bolags- og Jernbanemusikken
(Ofotbanens Hornmusik). Vanligvis var dette en tilfeldig gjeng som var trommet sammen før hver vinterfestuke.

På 60-tallet brukte de navnet RALLARMUSIKKEN, og dette holdt seg frem til 1981.

Samarbeidspartnere