Igenom ödemarker skall den banan gå,
över berg och dalar, över bäck och å.
Mycket arbete her bliver, skall dem banan färdig få,
för malm skall börja köras nittenhundratvå.

Banans andra ände det är Luleå,
sedan skall den över höga fjället gå.
Intill gruvan Luossavara skall den banan stryka fram
över norska gränsen till Ofotens hamn.

Mellan höga fjällen vid Ofotens fjord
skall en by anlägges uppi höga nord,
der en järnväg ifrån Sverige kommer till att tåga fram,
och det kände stället är Vicktoriahamn.

Salangsverket 100 års jubileum 1. september 2007

23. august fikk vi en forespørsel fra kultursjef Jan-Kurt Kvernmo i Salangen kommune om vi kunne tenke oss å spille på Salangsverkets 100 års jubileum. Det var litt kort varsel, men etter en rask telefonrunde ble det klart at vi kunne stille. Rallarklubben hadde også fått forespørsel om å underholde og de stilte opp med 5 personer.

Salangen kommune sendte en maxitaxi til Narvik for å hendte oss kl 13:30.

Litt før kl 15:30 var vi fremme ved ruinene av Salangsverket og ble mottatt av prosjektleder for arrangementet Arve Johansen. Det var kjempefint vær og vi gjorde oss klar til første spilling som skulle skje like før den offisielle åpningen av jubileet.

Etter åpningen overtok barna scenen med forestillingen ”Den levende skogen” og vi kunne ta en pause frem til avduking av minneplaten over de som hadde sitt arbeid ved Salangsverket. Etter taler og blomsternedleggelse spilte Rombaksmusikken fanfare. Deretter overtok Salangen musikkforening med musikk og sang.

Vi spilte et par låter til og så hadde vi matpause. Like ved ruinene av Salangsverket er det et flott utsiktpunkt med utsikt over Salangsfjorden og her koste vi oss med grillmat og annet snadder. Etter at vi hadde spist fikk vi beskjed om vi var ønsket på scenen igjen og vi gjorde oss klar til ny spilling. Salangen musikkforening fulgte opp og sammen med 3 kor fremførte de slavekoret.

Til slutt var det rallarklubben sin tur. Bjørn Forselv fortalte om livet på Ofotbanen og demonstrerte hvordan man boret hull i stein med håndkraft og de som ville fikk lov å prøve seg. Ikke noe lett arbeid…

Bente Lundberg fortalte historien og Svarta Bjørn, mens vi i Rombaksmusikken nynnet Rallarens Ros i bakgrunnen. Helt til slutt var det sagekonkurranse der medlemmer av Rombaksmusikken konkurrerte med lokale kraftkarer fra Salangen, gjett hvem som vant…

Samarbeidspartnere